‘Naturens hus’ er designet av ReVærk Arkitektur for å fremme natur og læring om friluftsliv ved Silkeborg høyskole. På kanten mellom åpen eng og tett skog plasserer dette bygget seg som ramme og utgangspunkt for høyskolens undervisning for friluftselevene. Som en referanse til skogen og bruken av bygget er dette bærekraftige arkitektoniske prosjektet skapt av tre, som er en gjennomgående tematikk både konstruktivt og visuelt. Dinesen Douglas treplanker brukes på alle vegger, tak og lister.
Højskole — Silkeborg, Danmark
ReVærk
Foto: Anders Rajendiram
_____
Douglas Natural
Tykkelse: 28 mm. Bredde: 200-250 mm. Lengde 7 m
Finish White Oil & Light Oil
Som den første i Danmark tilbød Silkeborg Højskole «Natur og Friluftsliv» som hovedfag. Målet med studiene er å avsløre skjønnheten i det grunnleggende og strebe etter å bruke miljø- og inneklimavennlige materialer og løsninger, og etter hvert som fagets popularitet økte jevnt og trutt, ønsket skolen å forbedre sine undervisningsfasiliteter.
For det nye undervisningsbygget var briefen til ReVærk at de skulle skape et rom som utstråler natur og skaper en nær tilknytning til skogen rundt. I tillegg var det en hovedprioritet for skolen å sette nye standarder for bærekraftig byggeskikk, og siden ReVærk primært jobber med bruk av naturmaterialer, falt valget på Aarhus tegnestue.
«Vårt ønske var å skape et bygg som oppfattes som en forlengelse av skogen rundt. Derfor valgte vi å få kledd vegger og tak med Douglas treplanker og lister fra Dinesen. Sammen med de synlige trekonstruksjonene har det gitt unike rom som utstråler natur og med sin atmosfære støtter opp om våre kunders ønsker om opplevelse og bruk av huset.»
Dette første til at ReVærk brukte tre til alt - fra interiør til eksteriør, samt isolasjon og konstruksjon. Det er benyttet et skruefundament for å eliminere behovet for betong på stedet. På denne måten kan prosjektet la naturområdet stå urørt dersom det noen gang skal demonteres. I tillegg er bygget utformet som «Design for disassembly» som gjør det mulig over tid å kunne skille elementene fra hverandre og gjenbruke treverket i nye sammenhenger.
